Johan startet sin brytekarriere for litt over et år siden, og har siden den gang vært en meget aktiv utøver. I dag trener han sammen med mix/Elitepartiet og er stadig å se på både treninger, samlinger, dugnader og stevner, og sier sjelden nei takk til en ekstra treningsøkt. Johan deltok i forrige helg på Finnvedscupen i Sverige, og stakk like så godt av med seieren.
Seier er godt for selvfølelsen, men tap det bygger karakter...
I sin korte men kanskje allikevel lange brytekarriere har Johan opplevd både hva det vil si å vinne kamper, men kanskje enda viktigere hvordan det er å tape kamper. En seier er alltid godt for selvfølelsen, men et tap bygger karakter. Vi i trenerteamet til Fredriksten Bryteklubb tror faktisk at et tap kanskje er noe av det man kan lære mest av som individ. For hva er det man i meget ung alder kan lære av dette?
Takle det personlige tapet
Bryting er brutalt! Etter en kamp vil det alltid stå igjen en taper og en vinner, og det blir tydeliggjort der en hånd løftes i været, mens en holdes nede.
Vi som har holdt på en stund med denne sporten vet at de absolutt største kampene ikke utøves under kampen, men faktisk før... Vi snakker da om de indre kampene og dialogene vi har med "styggen på ryggen"; Kanskje har man sett motstanderen som både ser sterkere og eldre ut. Man måler, tenker, frykter, føler. Så er øyeblikket der.... da alt skal skje... Motstanderen kommer ut på matten, og ser faktisk enda større og sterkere ut enn vi hadde forestilt oss. Hva om jeg skader meg? Nei, den tanken er det ikke lov til å tenke...
Dommeren blåser i fløyten og kampen er i gang. Nesten en befrielse, for samtidig med at den siste luften har gått ut av dommerfløyten, så forsvinner alle de vanskelige tankene. Nå er det plutselig bare meg og motstanderen som måler krefter. Vi kjemper, "slåss" og gjør vårt ytterste for å vise hva vi har lært på trening. Mor og far sitter på tribunen og heier, mens treneren nærmest skriker ut noen råd fra siden. I et lite øyeblikk av uoppmerksomhet får motstanderen inn et vannvittig kast, og jeg lander på ryggen. Der ligger jeg da, i den posisjonen treneren har sagt at jeg absolutt ikke skal være i. Jeg jobber febrilsk med å komme meg ut av situasjonen, og treneren roper om mulig enda høyere; "Dytt han i ryggen, dytt han i ryggen!!!" Men armen sitter jo fast, og jeg får snart ikke puste. Der og da kjenner jeg litt på panikken... Jeg prøver å puste igjen....og igjen.... Endelig hører jeg fløyten til dommeren. Kampen er over, like fort som den startet.
Og der står jeg, uten pust, som en taper, med hånden mot matten....
Takle forventningen omgivelsene har til en
Vi som er trenere, og familie skal jo være støttende uansett hva som skjer. Men det vi ikke klarer å styre er de forventningene ungene kanskje tror vi har til de. Barn får jo ekstra oppmerksomhet dersom de vinner kamper, enten vi vil det eller ikke. Det er slike ting som skaper forventninger, og som siden skal takles av et barn som går på et forsmedelig og "brutalt" tap.
Takle at andre får oppmerksomhet
Selv om bryting er en individuell idrett, vil man fremdeles være en del av et lag. Kanskje er man en av de som sjelden vinner kamper og stevner. Hvorfor står det ingen ting, eller lite om meg i avisen? Hvorfor står det bare masse greier om person X i avisen? Er det bare han/hun som er viktig? Det er da veldig fort gjort å lure på hvorfor man holder på med idrett i det hele tatt.
Den store seieren...
Så tilbake til Johan og brytestevnet i helgen...
Johan med familie reiste langt ned i Sverige forrige helg for at Johan skulle få bli med på Finnvedscupen. Turen tok hele 5 timer, noe som kan ta pusten fra enhver. På dette stevnet brøt han hele 3 kamper og vant samtlige av kampene sine. Han kunne derfor reise hjem med en flott pokal og førsteplass, som han virkelig skal være stolt av!
Vi i Fredriksten Bryteklubb vil selvfølgelig gratulere Johan med seieren på stevnet i Helgen, men vil i enda større grad gratulere Johan med innsatsen.
- Den innsatsen som vises under treninger.
- Den innsatsen som vises ved å reise seg etter noen tap.
- Den innsatsen du viser når du børster av seg din egen og andres forventninger.
- Den innsatsen som vises når du bidrar til at også andre skal ha det gøy på trening.
Og ikke minst, den innsatsen du legger i å være en god treningskamerat!
Hilsen stolte trenere som heier på innsatsen!
Til alle brytere i Fredriksten Bryteklubb:
- En seier på matta er bra, men treningen i å takle et tap er kanskje viktigere!